Episode 2
Teaterskole drevet av studenter
October 1st, 2026
18 mins 50 secs
About this Episode
I episoden får lytteren et innblikk i hvordan det er å lage en teaterskole på fire dager i vinterferien, for barn i alderen 2.-6.trinn. Studentene Micha og Oskar ved Universitetet i Agder, blir intervjuet av faglærer Marianne Nødtvedt Knudsen, og de åpner opp for utfordinger og gleder ved å lage teaterskole. Vi får høre om hvilke metoder og teknikker de bruker i praksis, og hvordan de arbeider med to ulike aldersgrupper i grunnskolen.
Litteraturhenvisninger:
Monica Pendergast og Juliana Saxton (2013) Applied drama. Intellect
Jonothan Neelands and Tony Goode (2015) Structuring Drama Work. Camebridge.
Hanne Kirk og Ida Krøgholt (2018). Fagdidaktik i teater og drama. Frydenlund.
Transcript
[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
[SPEAKER_01] Velkommen til Dramapodden. En podkast for deg som er interessert i drama og teater i utdanning.
(Speaker_02) Du kan være en katt som kan snakke, eller kanskje en bjørn? Leopard? Eller en spion? Kanskje du er en blanding av et menneske og en katt? Eller en cowboy? Du kan være hva du vil. Sett for deg at du ser deg selv i et speil. Hvordan ser det ut? Har du fått hår ned i gulvet? Eller kanskje det har blitt en lilje? Kanskje du lyser som en nyttårsrakett? Ta en ekstra god titt på alle detaljer.
[SPEAKER_03] Hei og velkommen til Dramapodden. Jeg heter Marianne Nødtvedt Knutsen og er førsteamanuensis i drama og teater ved Universitetet i Agder. I dag skal du få en liten smakebit av hvordan det er å lage en teaterskole for barn på fire dager i vinterferien. God lytting. Vi befinner oss på Søgne gamle prestegård, stedet hvor selveste Bjørnstjerne Bjørnson bl.a. har skrevet drama om Halte Hulda. I øyeblikket er det 18 studenter på bachelor teaterregi og skuespill og 38 barn fra andre til sjette trinn som på fire dager skal lage en teaterforestilling her på prestegården. Det er onsdag, vi er tredje dagen inne i teaterskolen. Og med utgangspunkt i et felles tema, drøm, bruker studentene ulike drama- og teaterteknikker som dramaforløp, improvisasjon og devising. I tillegg arbeider de pedagogisk med å lage øktplaner, gjennomføre og reflektere over arbeidet løpende. Dette er et samarbeid med Kristiansand kommune som gir et teatertilbud i vinterferien for barn i Kristiansand, Søgne og omeng. I to uker av forkant av denne onsdagen har studentene arbeidet med drama og teaterpedagogiske tilnærminger i undervisningen.
Read Full Transcript Hide Full Transcript
De har fokusert på blant annet dramaforløp og prosessdrama, med utgangspunkt i Jonathan Neelands bok om konvensjonsarbeid og hvordan strukturere drama- og teaterarbeid. Med utgangspunkt i de fire ulike kategoriene av handlinger, altså konvensjoner, kontekstskapende handlinger som er med på å etablere sted, tid, figur, fabel, kontekst, fortellende handlinger som er med å forsterke historieaspektet eller det som skjer i fiksjonen. Poetiske handlinger som understreker eller skaper det symbolske aspektet, og refleksive handlinger som til eksempel indre monologer eller hvordan betrakte situasjoner innenfra. Dette arbeidet har studentene også laget egne forløp som de har vist og gjennomført for hverandre. I tillegg har de blitt presentert for ulike dramaforløp, prosessdrama, som Kari Heggstads kjente Kongens nøkler, Monica Pendergast og Julia Saxtons sirkelforløp hentet fra Applied Drama and Theatre, og undertegnedes egenskapte forløp rundt myten om Narksissos. I tillegg har de jobbet med å igangsette devising-forløp med inspirasjon hentet fra Hanne Kirk og Ida Krøgolt fagbok Fagdidaktikk i drama og teater.
Utover å fylle timeplaner og øktplaner, så må studentene hjelpe til med det organisatoriske ved å drive en teaterskole. De er med og lager lunsj, de gir beskjeder i fellesskap, har oppvarming sammen, de er ute i friminutt og de øver seg på å utøve både omsorg, pedagogikk og faglighet. For mange av studentene er dette første møte med praksis, og her kommer et lite innblikk i hvordan Mika og Oskar har hatt det så langt på teaterskolen.
Og med meg her i vårt lille improvisatoriske studio, så har jeg med meg Oskar og Mika. Hei, velkommen. Vil dere introdusere dere selv litt?
[SPEAKER_02] Ja. Jeg heter Oskar Konrad Fjelstad-Bergheim og går på Universitetet i Agder. Teater, skuespill og regilinja i første klasse. Og som sagt så har vi jo nå dette prosjektet med teaterskole for barn i Søgne.
[SPEAKER_04] Jeg heter Mika Rose Bryn. Jeg går også på Universitetet i Agder, som har klasse som Oskar. Jeg har også vært med på dette prosjektet i Søgne og hatt en gruppe med barn. Mika, hvilken alder strider med det du har? Vi har da femte til sjette klasse, og vi er da elleve og tolv år gamle. Det har vært en krevende gruppe, men vi har sakte, men sikkert funnet en måte å kunne jobbe med de på, og i hvert fall i dag legger jeg merke til et annet fokus enn det det har vært de to siste dagene.
[SPEAKER_03] Jeg husker en stående refleksjon over hvorfor det har endret seg i dag i forhold til de andre dagene. Hva tror du det kan være?
[SPEAKER_04] Det handler nok om at på slutten av dagen i går så sa vi på en måte at vi endelig skulle starte med den ordentlige forestillingen. Vi ga de en ramme hvor vi bestemte litt sted og hva konfliktene og sånt var.
[SPEAKER_03] Og kan jeg spørre inn litt hvilke metoder eller teknikker dere har brukt og jobbet med?
[SPEAKER_04] Vi har jo brukt blant annet mye lek for motivasjon og konsentrasjon. Det har funka delvis. Vi har også brukt metoder hvor de skal bruke fantasien ved f.eks. gå over visse områder. Det ... Det er jo her dette felles problemet, at det er noen som aldri greier å gå helt inn i det, og så blir andre lett med på det, og kan bli veldig mye tull. Men vi har kommet oss igjennom det. Vi har også brukt bl.a. drama for løp, hvor vi hadde laga et forløp for dem, og vi tok dem med gjennom hvor de skapte masse materiale vi skulle bruke senere som både inspirasjon, men også noe som skal bli faktisk en del av vår forestilling. Vi har også brukt form for devising, hvor vi ga de en oppgave hvor tidlig materialet de laga, skulle de bruke som inspirasjon til å lage en liten visning, som de fikk da en time på cirka. Det er vel hovedsakelig det vi har brukt nå, og så, ja ... Mer lek.
[SPEAKER_03] Så nå er dere i det området hvor dere skal sette ting sammen og begynne å øve inn. Og så er det forestilling i morgen. Ja. Spennende. Jeg gleder meg til å se. Ja. Og Oskar, du har hatt en litt annen aldersgruppe?
[SPEAKER_02] Ja, jeg har hatt året under, fjerde klasse. Så de er jo rundt ni-ti år. Og har på en måte begynt å bli litt mer vant til å ta ansvar. Nå som de er de siste i SFO og er de eldste i den gruppen på barneskolen. Det er tydelig forskjell med akkurat disse alderstrinnene fra 4. til 5.6. Vi har brukt en rekke øvelser i form av lek, blant annet, som i alle fall barna anser som lek, men som vi vet brukes som en metode for å få frem materiale å bruke. Blant annet teaterøvelser fra min barndom, som Sheriff og disse typer litt sånn konkurranseinstinkt og baserte øvelsene. Vi har også brukt en del devising, hvor vi skaper materiale fra bunnen av, ber barna skrive eller tegne ting basert på stikkord eller temaer eller musikk som vi setter på. Vi har også brukt forløp, men vi har valgt å gå en litt annen retning enn å basere hele sluttproduktet på et forløp. Vi har heller valgt å bruke forskjellige devisingteknikker og så heller ha ... Én økt dedikert til et forløp, for å sjekke forskjellen og teste litt hva det er vi får ut av de forskjellige måtene å lage materiale på.
[SPEAKER_03] Har dere gjort dere noen umiddelbare funn eller oppdagelser?
[SPEAKER_02] Det har vært mye lettere å devise med dem. Jeg tror det handler litt om at vi ... Det handler ikke om at vi ikke var forberedt på å bruke forløpet, men fordi vi hadde bestemt oss for å ikke satse på et forløp, så hadde vi ikke gått fullt og helt inn med hvordan vi skulle utføre det. Så det baserte seg mest på bare at vi satte på musikk og tok dem igjennom en monolog som man nesten kan trekke til en rekke devising øvelser istedenfor et faktisk forløp. Fordi de skaper verden selv heller enn at vi har skapt den før. Vi lar dem teste grenser. Vi lar dem ... Temaet er jo drømmer. Så vi har latt dem få eksperimentere fritt vilt med både karakterer og hvordan denne verden ser ut.
[SPEAKER_03] Så dere har skapt et univers?
[SPEAKER_02] Ja. Sammen med barna. Istedenfor å introdusere dem til et univers.
[SPEAKER_03] Og det er litt det samme dere har gjort òg?
[SPEAKER_04] Vi har på en måte ... Altså i løpet av prosessen så har vi notert oss hva vårt inntrykk av det de syns har vært veldig gøy, og notert oss stikkord, og så har vi også hørt med dem, vi hørte med dem på slutten av økten i går, om hva de syns er på en måte gøy å jobbe med, og ut ifra det lagde vi en ramme. Med bl.a. stikkord som f.eks. at det skal foregå i en skog. Konflikten skal gjerne være en konflikt som kan sammenlignes med et ekte problem, som her i verden f.eks. For de er veldig politisk engasjerte og veldig reflekterte rundt politikk. De liker veldig godt å jobbe fysisk. De liker slåssing og ... Mye annet gøye stykker vi skal prøve å få med, så vi lagde noen satte rammer til dem som de skal være med og utfylle. Men med utgangspunkt i deres egne?
[SPEAKER_03] Ja. Veldig bra. Så dere er veldig opptatt av det med medskaping og demokrati inne i disse prosessene.
[SPEAKER_02] Men det er veldig merkbart at de ikke er vant til denne type jobb. For de er jo så vant til å få et manus og få utdelt roller og vite hva de skal gjøre fra punkt til prikke. Så det er jo en like stor utfordring for dem som det er for oss å skape dette materialet. Men jeg syns det har vært utrolig interessant å se hvor kreative de kan være når de faktisk får den friheten, og at de kan innse litt flere måter å faktisk gjøre teater, at vi kan åpne opp for mange forskjellige muligheter med å prøve å bruke så få fag begreper som mulig, fordi ... Det er jo ikke der allerede hvor vi kan bruke masse fag begreper, men heller ha en sånn myk inngang til at hvis dette kommer opp senere i livet deres, så har de opplevd det før, og da vet de kanskje litt hva det dreier seg om. Så det er fint å få introdusert dem til det vi lærer å nå.
[SPEAKER_03] Ja, så det handler litt om hvilke teater syn som operasjonaliseres ute i skolene, og ute i den virkelige verden, i motsetning til hva som vi arbeider med både på universitetet og som utøvende kunstnere. Så det å være med og åpne opp, det tenker jeg også er en oppgave. Hvis jeg skal som lærer igjen ha en meta refleksjon over hvordan er det vi åpner opp verden for dere som studenter, og hvordan er det dere studenter da åpner opp verden for elevene igjen. Sant.
[SPEAKER_02] Har vært veldig spennende. Ja.
[SPEAKER_03] Så nå er det liksom forestillingen i morgen som da blir spennende som et slags prosess slash produkt.
[SPEAKER_02] Ja. Det er jo prosess for oss og produkt for dem. Men det er kjempefint at vi har fått en så kort tid på det, syns jeg. For da har vi måttet virkelig bestemme oss for hva vi har lyst til å gå inn for. Og hvordan vi har lyst til at disse barna skal oppleve denne teaterskolen.
[SPEAKER_03] Er det noen spesielle erfaringer eller råd dere ville gitt til noe som skulle lage en teaterskole for barn?
[SPEAKER_04] Ja, jeg kan jo definitivt ... Vi har jo hatt litt problemer i vår gruppe. Og det har vært at de ofte enten ikke lever seg helt ordentlig inn, eller at de kanskje har en sperre. Så det hjelper veldig å ... Ikke gi opp på dem. Sitt sammen med dem hvis de syns det er vanskelig. Jeg satt jo type 20 minutter og hjalp en gruppe helt til jeg endelig fant knekken der de sleit. Og etter det så føyk fantasien videre. Og samme med innlevelse. Da tenker jeg at man må heller ... For det var ofte i forløpet det var litt vanskelig, og da istedenfor å bli irritert og oppgitt og ... Så gikk man heller bare litt videre, og så fant vi heller deler av forløpet hvor det syntes det var lettere, og da fokuserte vi heller mer på det, og tilpassa oss hvordan de ... Opplevde det, på en måte.
[SPEAKER_03] Ja, så tid. Vær tålmodig, da.
[SPEAKER_04] Tålmodig.
[SPEAKER_03] defnitivt. Og så dette med å gå inn i fiksjonen og leve seg inn i 'sammen med'.
[SPEAKER_04] Ja. Og i hvert fall det å ikke gi opp uansett hvor vanskelig det kan være. Så du får det til til slutt, men du må gi det tid. Ja. Stå i motstand. Stå i motstand. Ja.
[SPEAKER_03] Og hva med deg, Oskar?
[SPEAKER_02] Det er absolutt viktig at vi er deltakere, vi voksne, fordi det gir barna en helt annen trygghet. Når de ser at vi er med på leken, så tør de å gå enda mer inn. Når de ser at vi tør å feile, så tør de å feile. Vi har vært veldig flinke på min gruppe til å etablere en trygghet helt i starten, før vi begynte med noe som helst av teater og øvelser. At vi skulle kunne navnene og vi skulle ... Vi skulle klare å bygge et bånd hvor de tør å si ifra, og hvor alle er trygge på hverandre, sånn at det er lov å gjøre feil. Vi har denne klappe tingen når en person gjør feil, for å feire at det også er greit. Og jeg tror det faktisk har hjulpet dem veldig, med å tørre å komme med ideer og tørre å stille spørsmål.
[SPEAKER_04] Så rollemodellering, tørre å feile og trygghet, sier jeg til deg. Veldig. Vi har gjort mye av det samme, som vi også kan nevne. Og så kan det også være veldig fint med forventningsavklaring. Det har hjulpet oss veldig, fordi ... Da de er veldig forberedt på hva vi forventer av dem, så det kommer aldri et sjokk for dem når vi må ta litt styring og f.eks. bestemme litt, eller være litt bestemte, fordi det avklarte vi dem fra dag én. Så det kan være f.eks. veldig lurt. Og det er jo ikke bare det, men ...
[SPEAKER_03] Men tusen takk for at dere kom i dette midlertidig improviserte studioet. Nå er jeg spent på å se hva det som blir vist på scenen i morgen.
[SPEAKER_02] Det er vi òg.
[SPEAKER_03] Forestillingen er over. Fire grupper med elever har stått på scenen foran besteforeldre, søsken, onkler og tanter og stolte teaterstudenter. Forestillingene var tematisk bundet sammen med drømmer, og det ble fremført ulike ... Drømmer som fremtidsdrømmer, mareritt ... Men også ... politisk-aktivistisk klimadrøm. Det er tydelig at studentene og elevene har brukt tiden sin godt. Og med utgangspunkt i dramaforløp har de klart å gjøre ... Å skape en inngang til forestillingsarbeidet som jeg undrer meg over, på en positiv måte. Til eksempel lagde gruppen til Oscar en drømmefanger. Denne drømmefangeren skulle da elevene være med og binde fast fjær og perler til. De skulle henge opp drømmer for fremtiden. De skulle hviske marerittene sine til den, og de skulle fange rett og slett et mareritt, kroppsliggjort av en av lærerne, med den. Denne måten å skape et ritual med en drømmefanger tok de også med seg inn i selve forestillingsarbeidet. Drømmefangeren fikk en sentral rolle og bandt det hele sammen. Så hvordan kan vi som lærere bruke dramaforløpet mer aktivt inn også i en devising-prosess, som å skape materiale gjennom f.eks. ritualet og denne drømmefangeren?
Den skaper både handlinger og innhold på en og samme tid. Det har vært en fin reise, og jeg tror jeg stopper her for denne gang. Mitt navn er Marianne Nødtvedt Knutsen, og takk for at du har lyttet til denne episoden av Dramapodden.
[SPEAKER_01] Drama og teaterpedagogene.